Det er bred faglig enighet om at dyslektikerens grunnproblem i lesingen er avkodingen. De klarer ikke lære nøyaktig, rask og automatisert avkoding så godt som andre og så godt som en skulle tro ut fra deres kognitive funksjonsnivå. Den svake avkodingsferdigheten fører til redusert leseforståelse. De forstår innholdet når teksten blir lest opp for dem, men strever med å lese den selv på grunn av svak avkodingsferdighet. Barn med dysleksi har svakere leseforståelse enn lytteforståelse, de har svakere avkodingsferdighet enn lytteforståelse og de har svakere avkodingsferdighet enn kognitivt funksjonsnivå. Det er ikke et krav for dysleksidiagnosen at det skal være normale evner og normal lytteforståelse. Det er snakk om grader av vansker (Klinkenberg 2005).
Barn med generelle lese- og skrivevansker er den største gruppen svake lesere. Disse barna har problemer med begge komponentene i leseforståelse. De har nedsatt ferdighet både i avkoding og lytteforståelse. Derfor har de ofte aller størst vansker med leseforståelsen. Sletmo (1996) kaller denne gruppen evnesvake med lese- og skrivevansker. Det er imidlertid viktig å være klar over at mange barn med evnenivå under normalområdet utvikler normal avkoding. Barn med generelle lærevansker har de samme avkodingsvanskene som dyslektikere. Forskningen har ikke funnet forskjeller på deres nedsatte avkoding og dyslektikeres. De deler også svak fonologisk prosesseringsferdighet med dyslektikergruppen. Begge grupppene har en fonologisk kjernesvikt. Hos begge gruppene antar man at det er de fonologiske kjernevanskene som er viktigste årsak til avkodingsvanskene (Klinkenberg 2005).
Klinkenberg, J.E. (2005). Å bedre barns leseflyt. 27 varianter av repetert lesing. Aschehoug.
Denne boken er en konkret og praktisk bok om hvordan bedre et individs leseferdigheter.
Boken fås hos:
Aschehoug
Boken fås hos:
Bokkilden
Mer om lesing og lesevansker