Leseveiledere

De fleste databaserte øvingsprogrammer er bygd opp omkring og basert på stor kunnskap om det temaet det skal øves på. Innenfor lesing er øvingsprogrammene typisk sett basert på at utviklerne har omfattende kunnskap om lesing som kombineres med en øvingsmetodikk som er typisk for lesing, for eksempel repetert lesing.

Øvingsprinsippene for Tempolex-produktene er basert på Presisjonsopplæring, et allment øvingsprinsipp som kan benyttes i innøving av en mengde ulike ferdigheter: Lesing, matematikk, uttale, språkbegreper, fremmedspråk, svømming, tennis osv. Samfunnets kunnskap om automatisering av grunnleggende ferdigheter passer godt inn i dette bildet. Presisjonsopplæring er et læringsprinsipp som fremmer automatisering.

”Precision Teaching” er et system av strategier og taktikk som gjør det mulig å måle effekt av undervisning. Øvingsprinsippet er stor grad av gjentagelse, til eleven har oppnådd såkalt flyt. Flyt vil si at oppgavene gjøres raskt og uanstrengt og er et tegn på at ferdigheten er godt innlært.

Første versjon av "Tempolex bedre lesing" inneholdt bokstaver (lyder), nonord, lydrette ord, høyfrekvente ord. Versjonen var ikke fundert på en vel gjennomtenkt og systematisk ordlisteoppbygging med utgangspunkt i omfattende kunnskap om moderne leseteori. Denne versjonen var følgelig heller ikke basert på hvilke ord som bør læres først og hvilke ord som er mer kompliserte, utover at de ordene som kom først var rimelig lette, etterfulgt av vanskeligere ord. Progresjonen var grov og upresis. Tross dette har erfaringen vært at "Tempolex bedre leseferdigheter, versjon 1" har representerte en effektiv måte å:

a) Lære barn som ikke hadde lært å lese, tross mange års opplæring i skolen.
b) Bedre leseflyten hos barn og ungdom som hadde stagnert i sin leseutvikling.
c) Bedre leseflyten hos de med dårlig leseflyt, barn, ungdom eller voksen.

Passer for både bokmål og nynorskversjonen (er skrevet på bokmål og vil ikke bli oversatt).

Veileder for lærere

Omfattende forskning [1] de siste 50 årene har gitt noen klare funn med føringer for utvikling og effektiv opplæring i avkoding. En forenklet sammenfatning av disse føringene og hvordan de inngår i "Tempolex beder lesing", følger.

Bokmål og Nynorsk (denne veilederen er ikke optimal for nynorskversjonen, men fungerer stort sett. Vi jobber med å oversette den til nynorsk)

Denne artikkelen viser hvordan katalogstrukturen i "Tempolex bedre lesing" er bygd opp, hva som er rasjonalen og hva den enkelte ordliste inneholder.

Spesialundervisning og tilpasset opplæring med «Tempolex bedre lesing»

Denne informasjonen passer både for bokmål og nynorskversjonen, men den er skrevet på bokmål.

Det følgende er en skjematisk Hvis-så-veileder for «Tempolex bedre lesing» til bruk i spesialundervisning og tilpasset opplæring. Denne veilederen skisserer en

Nivåbeskrivelse: Hvor langt er denne eleven kommet i sin avkodingsutvikling:

Hva mestrer han/hun og hva strever han/hun med? Til Nivåbeskrivelsen hører:

Mål : Dette er det mest nærliggende målet for en elev med et slikt avkodingsnivå.

Tiltak: Dette er forslag til øvinger i «Tempolex bedre lesing» som en elev på dette nivået bør trene med for å nå det aktuelle målet.

Det understrekes at denne veilederen inneholder forslag – ikke mekaniske oppskrifter. Likeledes understrekes det at elevene også må øve avkoding og leseflyt med annet tilpasset lesemateriale enn bare «Tempolex bedre lesing». 

For ytterligere begrunnelser og utdyping anbefales det at man leser «Rasjonale for ordlistene i Tempolex bedre lesing».

Om stavelser, rim og opptakter.
Begynnerlesere bruker først enkel fonologisk vei: De avkoder nye ord ved å omkode bokstavene i det skrevne ordet én etter én til en tilsvarende rekke av enkeltlyder. Slik bygger de bro mellom det skrevne og det talte ordet med samsvarsenheter på størrelse med enkeltbokstaver og enkeltlyder. Som en start er dette viktig fordi begynneren ikke trenger å lære og huske så mange samsvar. Enkle fonologiske strategi er imidlertid langsom, anstrengende, konsentrasjonskrevende og belastende for den fonologiske korttidshukommelsen (Klinkenberg, 2005).

Nivåbeskrivelse

En gruppe elever leser fort og oppjaget, og gjør for mange avkodingsfeil. Det egentlige problemet er ikke at de leser fort, men at de leser fortere enn de har ferdighet til. Deres avkodingsstil kan beskrives som kognitiv impulsiv og noen ganger kognitivt hyperaktiv. En del av disse barna har da også ADHD, og det er betydelig komorbiditet mellom ADHD og lese- og skrivevansker.

Uansett årsak – disse barna trekker slutninger om hvilket ord som står der for raskt, impulsivt og prematurt. De gjetter seg til det talte ordet uten å benytte alle tilgjengelige ortografiske og fonologiske informasjoner (cues) i skriftbildet. Både leksikalsk aksess og etter hvert ortografiske representasjoner blir m.a.o. basert på partielle cues.

Langtidsrisikoen ved en avkodingsstil basert på gjetning og partielle cues er at eleven ikke lærer og lagrer mange nok detaljerte og fullstendige ortografiske representasjoner. Et resultat er for unøyaktig lesing. Et annet er ofte store og varige vansker med å stave - særlig ikke-lydrette ord. Dette er en viktig grunn til at stavevansker er enormt overrepresentert hos barn med ADHD.

Elsebet Skaar og Jan E. Klinkenberg

STAS (Standardisert Test i Avkoding og Staving) er et standardisert batteri av tester som kartlegger ferdighet i avkoding og staving. Alle STAS-prøvene er normert på ca. 100 elever per klassetrinn fra 1 kl. til og med 10 kl. – i alt ca. 1000 elever. STAS-prøvene gir normerte og høyt reliable og valide mål på generell avkodingsferdighet og mange delferdigheter i avkoding. (Klinkenberg & Skaar, 2003). STAS anbefales brukt som kartleggingsverktøy når anvender eller planlegger å anvende «Tempolex bedre lesing» (bokmålsversjonen) i spesialundervisning eller tilpasset opplæring.

Liste for øving på første og siste lyd i 3-lyds ord.

Eksempelark Substantivbøyninger for å lære prinsippet bak bøyning av substantiv.

Eksempelark Substantivbøyingar for å lære prinsippet bak bøying av substantiv.

Eksempelark Verbøyninger for å lære prinsippet bak bøyning av verb.

Eksempelark verbbøyingar for å lære prinsippet bak bøying av verb.

Eksempelark Adjektivbøyninger for å lære prinsippet bak bøyning av adjektiv.

Eksempelark Adjektivbøyingar for å lære prinsippet bak bøying av adjektiv.