Kartlegging av lydkunnskap og leseferdigheter
|
Mål: Å følge leseutviklingen nøye slik at en sikrer optimal fremgang til en hver tid.
Et grunnleggende prinsipp i øvingen med Tempolex er at elevens fremgang måles kontinuerlig på flere måter. Uteblir forventet fremgang justeres leseopplegget. Det er aldri elevens skyld at det ikke går fremover.
1) Kartlegging av leseferdighetene før oppstart ved hjelp av kartleggingsfunksjonene i Tempolex.
2) Kartlegging av fremgang underveis ved hjelp av kartleggingsfunksjonene i Tempolex.
3) Kartlegging av leseferdighetene før oppstart ved hjelp av standardiserte kartleggingsverktøy.
4) Kartlegging av fremgang underveis ved hjelp av standardiserte kartleggingsverktøy.
Det viktigste er kartlegging av lydkunnskap og kartlegging ved hjelp av standardiserte kartleggingsverktøy. For bokmålversjonen anbefales bruk av STAS. Elles så må den enkelte benytte kartleggingsverktøy vedkommende finner nyttige. STAS er ikke oversatt til nynorsk, slik at for nynorksbrukere må det benyttes alternativer. LOGOS vil være aktuelt for begge målførene.
|
Generelt om øvingsprinsippene i Tempolex
|
Hovedøvingsprinsippet i "Tempolex bedre lesing", er Presisjonsopplæring. Nedenfor presenteres en generell oversikt over hvordan Presisjonsopplæring praktiseres i "Tempolex bedre lesing".
For innøving av bokstavlyder og enkeltord benyttes Presisjonsopplæring.
For øving på tekst benyttes prinsipper fra Repetert lesing.
|
Lær å lese med Tempolex bedre lesing
|
I denne artikelen gjennomgås hvordan en lærer å lese ved hjelp av "Tempolex bedre lesing"
|
|
Prinsippene for øving med Tempolex er like uansett hva en øver på. Øvingen består av to faser. Når en øver leseflyt benyttes kun fase 2.
Fase 1: Grunnøving der eleven øver inn grunnferdigheter ved å gjenta det samme som læreren sier, såkalt direkte instruksjon.
Fase 2: Eleven øver om igjen og om igjen for å ooppnå god leselfyt og for å automatisere ordene, under veiledning av en voksen.
Et annet grunnprinsipp er at det øves 10 omganger a 30 sekunder, 3-6 ganger daglig, til lærestoffet til det oppnås god flyt.
Last ned en demo og prøv litt før du leser videre. Det å gjøre seg kjent med programmet fører til at det er lettere å forstå hva som menes når en leser brukerveiledningen. Les gjerne i den Tekniske brukerveiledning for å bli kjent med de ulike funksjonene i programmet. Skriv ut den Tekniske veiledningen slik at du kan lese i den når du prøver deg frem.
|
|
Hvordan øve leseflyt for de som har lært å lese?
|
Hva når fremgangen uteblir
|
Hva kan gjøres dersom forventet fremgang uteblir?
|
|
Måling av ferdigheter
Måling av ferdigheter kan gjøres på mange måter. Det kan benyttes standardiserte mål en til to ganger årlig. Standardiserte tester sier noe om hvordan et barn skårer sammenlignet med andre barn på samme alder eller klassetrinn. Fordelen med et slikt mål er at en får vite hvordan et gitt barn skårer sammenlignet med andre barn i kongeriket. Vedrørende lesing vil en da få vite om et barn skårer svakere, i tråd med eller bedre enn aldersforventningen. Svakheten med et slikt mål er at det er grovt og unøyaktig mål med hensyn til å kunne sette retning på videre leseopplæring. En annen svakhet er at et slikt mål ikke bør tas mer enn et par ganger pr. år. Det vil si at en må holde på med den type lesetrening en tror mest på, i flere måneder, før en får svar på om en er på rett veg.
En kan foreta mer uformelle målinger av leseferdighetene månedlig. Fordel at en får et mer hyppig mål. Svakheten er at det ikke finnes normeringer for slike prøver, slik at en vet ikke hvordan det går sammenlignet med andre barn. Det kan også være vanskelig å vite om barnet har fremgang, i alle fall hvor stor fremgangen er. En kan også komme til å holde på i en hel måned uten at vet om det går fremover eller ikke.
Presisjonsopplæring er en læremetodikk der det å måle elevens ferdigheter kontinuerlig blir tillagt stor vekt. Måler en hver gang en f.eks. leser kan en se om barnet sammenlignet med seg selv bedrer sine leseferdigheter. En vil umiddelbart oppdage om øvingen har effekt eller ikke, fordi en vil se hvordan læringskurven utvikler seg. Den store fordelen er at en kan justere leseopplegget umiddelbart og en kan være trygg på at det går fremover når kurven for riktige leste ord stiger og kurven for feil leste ord synker. Det at eleven kan følge med på kurvene ansporer eleven til økt innsats fordi han/hun ser at innsatsen gir resultater.
|