image

Aa

image

image

Start Tempolex

Nyere forskning om bokstav og lydinnlæring

Nyere forskning konkluderer med:

1) At det er viktig at 1. klassinger har god alfabet- og bokstavlyd-kunnskap tidlig.

2) At det er viktig at elevene ikke bare lærer, men automatiserer alfabetet og lydene til bokstavene tidlig i skoleforløpet.

3) Oppfatningen her er at det er for sen progresjon å lære en bokstav/bokstavlyd per uke.

Jones, Clark & Reutzel (2012). Enhancing alphabet knowledge instruction: Research implications and practical strategies for early childhood educators. Early Childhood Educ. Journal. TEaL Faculty Publications. Paper 404.

I norske skoler er det vanlige å lære en bokstav i uka. Dette kom frem i Annelin Rasmussens masteroppgave i spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger, 2013:
 "Begynneropplæring i lesing i norske skoler - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg."

For de som er særlig interesserte kan følgende bok anbefales: L. M. Morrow, L. B. Gambrell & N. K. Duke. (2011). Best Practices in Literacy Instruction. Guilford Press.

Hvor fort en skal lære bokstavene og lydene vil det være mange meninger om, men det er etter hvert hevet over en hver tvil at det er viktig med mange repetisjoner i bokstav og lydinnlæringen, og at det er viktig å øve til elevene presenterer lydene til bokstavene som perler på en snor.

B. Foorman og S. Al Otaiba skriver at en del barn har lesevansker grunnet måten det blir undervist på. B. Foorman og S. Al Otaiba viser, basert på forskning, til hvordan antall barn som leser under landsgjennomsnittet dramatisk kan reduseres fra 36% av elevene til rundt 5%, ved å øke kvaliteten på klasseromsundervisningen. Denne gruppen, mener de, kan ytterligere reduseres ved at en gir tilpasset opplæringen individuelt eller i gruppe. Til slutt vil en da stå igjen med en liten gruppe på 1-3%, som er «the true dyslexics».

Dette står beskrevet i boken: K. Pugh & P. McCardle (2009). «How Children Learn to Read». Det aktuelle kapitelet har overskriften «Reading Remediation – State of the Art» som da er skrevet av B. Foorman og S. Al Otaiba.

Nasjonale prøver høsten 2015

21 prosent av jentene og 27 prosent av guttene på 5. trinn oppnådde resultater på det laveste mestringsnivået, på nasjonale prøver i lesing høsten 2015. I antall vil det si at 7 700 gutter og 5 900 jenter presterer på laveste mestringsnivå.

Flere gutter enn jenter presterte på øverste mestringsnivå i matematikk og engelsk, mens i lesing var det noe flere jenter enn gutter på øverste mestringsnivå.

Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk og matematikk er marginal for fylkene og de største kommunene. Det foreligger ikke data for endring over tid for lesing, grunnet at disse prøvene er manuelle.

Nasjonale prøver høsten 2015