Leseflyt, øvingsprinsippene og presisjonsopplæring
Det øves i korte omganger med mål å oppnå raskt og nøyaktig avkoding. Økning i tempo skjer gradvis etter hvert som eleven øver og mestrer avkodingen av ordene (lydene) bedre. Antall feil reduseres samtidig og går som regel raskt mot null. Rask reduksjon av feil forutsetter at lesingen er assistert av en voksen ved at eleven veiledes til hvordan lese ordene riktig. «Tempolex bedre lesing» er egnet til grunnleggende leseopplæring både individuelt og i gruppe.
Øvingsprinsippet i «Tempolex bedre lesing » I metoden ligger at hjernen skal få så mange repetisjoner som mulig per minutt. For lister med lyder eller ord øves det i 10 omganger á 30 sekunder = en økt. Det vil si 5 minutter effektiv øving. I praksis 7-8 minutter. Det øves da etter prinsipper fra Presisjonsopplæring, det vil si at eleven øver om igjen og om igjen til han oppnår flyt. Begrepet flyt er rimelig synonymt med begrepene overlært eller automatisert. Et viktig element i presisjonsopplæring er at eleven skal tørre å gjøre feil. Feil blir sett på som mulighet til læring.
Flyt er definert som en leserekord på mellom 80 og 100 ord per minutt og null feil, i minst en av de 10 omgangene i en økt. Øvingen avsluttes når eleven har oppfylt flytkriteriet i to til fire påfølgende økter. Eleven har da oppnådd flyt i avkodingen av de ordene han har øvd på og fortsetter da med neste ordliste. Programmet synliggjøre fremgangen i to kurver. En kurve som viser antall riktig leste ord per minutt og en kurve som viser antall feil leste ord per minutt. For elever på 1. til 3. trinn tilpasses flytkriteriene. Særlig i første klasse er det krevende å oppnå flyt på 80 til 100 ord per minutt, og da særlig for elever med tekniske avkodingsvansker (fonologisk svikt). Et rimelig flytkriterium for 1. trinn kan være 40 til 50 ord per minutt, for 2. trinn 50 til 70 og for 3. trinn 60 til 80 ord per minutt. Oppnår eleven høyere tempo, er det bare bra forutsatt at feillesinger reduseres gradvis mot null.
Øvingstiden er hellig, når eleven leser må han ikke forstyrres. Forstyrrelser stjeler fra øvingstiden. Leseleder merker seg hvilke ord som leses feil og øver med eleven på ett ord om gangen, mellom noen av de 10 øvingsomgangene i en økt.
Øvingen består av to faser: Etableringsfasen for å etablere en ny ferdighet. Flytfasen for å overlære/automatisere ferdigheten.
Etableringsfasen Det øves for å etablere en ny ferdighet (noe en ikke kan fra før), her lydene til bokstavene. Det øves med åtte bokstaver i samme øvingsomgang. Det øves slik: En bokstav presenteres på skjermen ved at læreren trykker den frem ved hjelp av ordskilleren:
Læreren sier lyden - eleven gjentar - læreren gjentar På denne måten får eleven tre repetisjoner av lyden. Læreren trykker frem en ny bokstav og gjentar prosedyren. Lærer og elev sier lyden til hver av de åtte bokstavene i listen, etter hvert som læreren trykker de frem. For at eleven skal koble det visuelle symbolet bokstaven med det auditive, lyden til bokstaven, er det avgjørende for læring at eleven ser på bokstaven og er med og sier lyden. Når eleven begynner å kunne lydene, går en over til flyt-trening. Denne type øving er velegnet til å øve i gruppe, elevene sier lyden i kor. For effektiv innøving av lydene til bokstavene må det øves 4 økter daglig, både i etableringsfasen og i flytfasen. To øker tidlig på dagen avbrutt av en pause (f.eks. lekeaktivitet) på 5-6 minutter. Så to økter med tilsvarende pause senere på dagen.
Flytfasen I Flytfasen øves det for å etablere flyt, det vil si at det øves til det eleven øver på gjøres uanstrengt og uten å måtte tenke seg om. For elever som har knekt lesekoden, men som trenger flytøving, øves det bare med flytfasen. Det øves slik: Eleven trykker frem en og en bokstav og leser lyden selvstendig frem til de utvalgte lydene er automatisert. Etter hvert kan en legge flere bokstaver på skjermen. Det medfører enda flere repetisjoner per tidsenhet og følgelig raskere flyt. Øver en med ord er det viktig å ha flere ord på skjermen samtidig. Det gir flere repetisjoner per tidsenhet, og følgelig raskere fremgang for eleven.
Øving med meningsbærende tekst Når det øves med sammenhengende tekst ved hjelp av «Tempolex bedre lesing» (enkeltsetninger eller små fortellinger), øves det i fem omganger á 45, 60 eller 90 sekunder = en økt. Det vil si fra 3,5 til 7,5 minutter effektiv øving. I praksis cirka 5, 7 eller 10 minutter. Det øves da etter prinsipper fra Repetert lesing. En kan velge om en vil øve fem omganger til før en går til neste liste. Eller en kan også velge å øve listene til flyt. Flytkriteriet for sammenhengende og meningsbærende tekst er 180-200 ord per minutt. En fortsetter da å øve til en oppnår dette tempoet, før en går over til neste liste.
Registrering av fremgang Et sentralt element i presisjonsopplæring er plotting av elevens læringsresultater i et registreringsskjema (Standard Celeration Chart). På den måten måler en effekt av øving ved at elevens prestasjoner plottes i to kurver (antall riktige og antall feil). Registreringen har som formål å måle hvor effektiv øvingen. Metoden viser øvingsleder om øvingen gir ønsket fremgang. Er ikke fremgangen tilfredsstillende treffes tiltak med hensyn på å justere øvingsopplegget, slik at fremgangen kommer. Kurvene synliggjøre fremgangen for eleven, og er svært viktige med hensyn på å anspore og motivere eleven til videre øving. Særlig interesserte kan lese artikkelen til Tøssebro (En innføring i Presisjonsopplæring), men det er ikke nødvendig for å forstå bruken av Tempolex.
Engelskspråklig artikler om metoden presisjonsopplæring
Binder, C. (2003a, April). Doesn't Everybody Need Fluency? Performance Improvement, 42(3), 14-20.
Binder, C. (1988). Precision Teaching: Measuring and Attaining Exemplary Academic Achievement. Youth Policy Journal, 10(7), 12-15. Kubina, R., & Morrison R. (2000). Fluency in Education. Behavior and Social Issues, 10, Cambridge Center for Behavioral Studies, 83-99.
Lindsley, O.R. (1992). Precision Teaching: Discoveries and Effects. Journal of Applied Behavior Analysis, 25(1), 51-57.
Andre artikler med tema presisjonsopplæring
Binder, C. (1988). Precision teaching: Measuring and attaining exemplary academic achievement. Youth Policy, 10(7), 12-15.
Binder, C.V., Haughton, E., & Van Eyk, D. (1990). Increasing endurance by building fluency. Precision teaching attention span. Teaching Exceptional Children, Spring, 24-27.
Johnson, K.R., & Layng, T.V.J. (1994). The Morningside model of generative instruction. In Gardner, R., Sainato, D.M., Cooper, J.O., Heron, T.E., Heward, W.L.
Kubina, R. M., & Starlin, C. (2003). Reading with precision. European Journal of Behavior Analysis, 4(1 & 2), 13-22.
Kubina, R. M. (2005). Developing reading fluency through a systematic practice procedure. Reading & Writing Quarterly, 21, 185-192.
Lindsley, O.R. (1990). Precision teaching. By teachers for children. Teaching Exceptional Children, Spring, 10-15.
Therrien, W. J., & Kubina, R. M. (2006). Developing reading fluency with repeated reading. Intervention in School and Clinic, 41, 156-160.
Therrien, W. J., Gormley, S. & Kubina, R. M. (2006). Reread-Adapt and Answer-Comprehend: Using Repeated Reading and Question Generation to Improve Reading Achievement. TEACHING Exceptional Children, 38(3), 22-26.
Vargas, E.A., & Vargas, J.S. (1991). Programmed instruction: What it is and how to do it. Journal of Behavioral Education, 1, 235-252.
West, R.P., Young, K.R., & Spooner, F. (1995). Precision Teaching: An introduction. Journal of Precision Teaching, 12, 2-8.
Meny