Tempolex har to faglige hovedmålsettinger:
Alle kan lære mer og alle kan forstå mer. Skal elevene lærer mer, må det enten brukes mer tid, eller det må øves mer effektivt eller mer riktig, i den tiden en har til rådighet. Kanskje noe må prioriteres vekk, slik at mer tid benyttes på lesing og matematikk, som tross alt er de viktigste fagene i barneskolen. Det er ikke likegyldig for resultatet om undervisningen tilrettelegges på den ene eller andre måten. Her som i alle andre sammenhenger. Det finnes effektive måter og mindre effektive måter. Hvilke læremetode eleven tilbys kan ha stor betydning for læringsutbyttet og hva eleven kan, når eleven forlater grunnskolen etter 10 års skolegang. Systematikk og målrettet undervisning og god utnyttelse av øvingstiden er nøkkelen til suksess. Suksess for læreren og suksess for eleven. Hva som er suksess varierer mye fra elev til elev og er avhengig av blant annet læreforutsetninger og øvingsevne.
Det ser ut til å være en trend i samfunnet, for øyeblikket, der en fokuserer på at talent ikke har noen betydning. Det postuleres at jobber du hardt så får du gode resultater. Det er vel bare en ting å si: Vås og tøv.
Talent, eller gode forutsetninger om en vil, er avgjørende for gode resultater i dag som før. Slik har det alltid vært! Det enkelte forskere har fremhevet er at talent alene ikke fører til suksess. Snakker vi om topp-prestasjoner må det jobbes beinhardt for å nå toppen selv om en har talent. En som har talent kan imidlertid jobbe minimalt og likevel oppnå middels til gode resultater. En som har svake forutsetninger for læring, kan jobbe beinhardt og likevel ikke oppnå middels resultater.
Denne debatten er en avsporing. Det er et faktum at det er alt for mange elever som går ut av norsk skole etter 10 års skolegang, som ikke leser funksjonelt og som ikke regner funksjonelt. Det er kunnskapsløst å hevde, at årsaken er at disse elevene ikke jobber. Mange av disse elevene kunne både ha lest bedre og regnet bedre dersom undervisningsmetodikken hadde vært tilpasset deres behov, vært avsatt nok tid, og dersom det hadde vært jobbet systematisk og målrettet for at disse elevene skulle oppnå funksjonelle lese- og regneferdigheter.
1) Bidra med effektiv og faglig riktig øvingsmetodikk og programvare for å fremme god lese -og regneutvikling.
Tempolex har som mål å bidra til en riktig og systematisk tilnærming til læring, ved å utvikle læremateriell som bidrar til at elever med lærevansker oppnår mer funksjonelle ferdigheter. Vi bestreber oss på at metodene vi formilder og programmene vi utvikler skal være fundert på fremforsket viten og klinisk erfaring. Viktig for oss at det ikke er tilfeldig trender som styrer innholdet i pedagogikken.
Norsk skole er god på formidling av forståelse. Skolen rår over en mengde spennende metoder, tilnærminger og pedagogisk riktig undervisningsmateriell for å fremme forståelse. Etter Tempolex sin
vurdering legges det alt for lite vekt på automatisering av grunnleggende ferdigheter. Metodene som benyttes er lite effektive. Svake grunnferdigheter er til hinder for å forstå. Skolens formidling av forståelse kunne nådd flere, dersom satsingen på grunnleggende ferdigheter hadde vært mer i fokus.
For å oppnå mest mulig effekt er det nødvendig å analysere dagens praksis i skolen, for å avdekke de svakeste punktene, og erstatte de svake punktene med mer pedagogisk riktige og mer effektive metoder. Tempolex har satt seg som mål å gi lærerne mulighet til å hjelpe elevene til mer automatisert kunnskap, ved å utvikle og tilby programvare som har potensiale til å fremme automatisering av grunnleggende ferdigheter, på en systematisk og effektiv måte. Godt automatiserte grunnferdigheter frigjøre intellektuelle ressurser og fremmer forståelse.
Vi er opptatt av at programvarens utseendemessig er nøytral, slik at ingen hindres fra å øve fordi de for eksempel opplever programvaren som barnslig. Flatene i programvaren skal være rene og fri for «støy», slik at elementer som stjeler kapasitet fra hjernen er redusert til et minimum.
Programmene skal inneholde systematiserte øvingslister / oppgaver samtidig som det er mulighet for pedagoger å lage sitt eget øvingsmateriale. Programmene for de ulike fagene skal være så like, at ressurser spares både med hensyn til tid til opplæring og kostnader til kurs.
Tempolex er opptatt av å måle effekt av undervisning. Vi er særlig opptatt av at det skal øves til lærestoffet er automatisert. Det kan være vanskelig å vite når en elev har øvd tilstrekkelig til at kunnskapen er automatisert. Tempolex har derfor implementert metoden presisjonsopplæring i sine programmer. Presisjonsopplæring er en enkelt måte å måle effekt av undervisning på. Metoden inneholder kriterier for når det er oppnådd flyt. Flyt er rimelig synonymt med automatisert eller overlært.
Et ofte stilt spørsmål fra potensielle kunder: «Er programvaren ferdig utviklet?», er umulig å besvare. Vi gir prøvetilganger, den enkelte må selv avgjøre om programvarens innhold er tilstrekkelig til at elevene vurderes å ha nytte av den. Vurderes innholdet tilstrekkelig og kunden kjøper tilgang, bidrar vedkommende samtidig med midler til å videreutvikle programvaren.
Utviklingen av Tempolex sin programvare baserer seg på en gradvis prosess som er avhengig av tilgjengelig kunnskap, utviklingskapasitet og økonomiske ressurser. Vi lanserer et produkt når det inneholder tilstrekkelig med elementer til at det er nyttig for relativt mange. I forlengelsen forbedres programvaren gradvis. En prosess som ikke har noen ende. Forbedringene gjøres tilgjengelig kontinuerlig.
2) Bidra til effektiv læring, ved å formidle kunnskap som medfører at den tilmålte tid utnyttes optimalt.
Uansett hvor gode læremidler som utvikles av Tempolex eller andre, vil det ikke være i nærheten av å løse alle de utfordringene vi står overfor.
Tempolex har som mål å være kunnskapsformidler, særlig med tanke på å få mest mulig effekt ut av hver undervisningstime og hver øvingsøkt. Det er fort gjort å kaste bort verdifull tid. Faren for ineffektiv kunnskapsformidling og kunnskapstilegnelse er størst for de elevene som trenger effektiv tilnærming aller mest. Det er mange både private og offentlig aktører som bidrar med kunnskap. Tempolex har mulighet til å bidra på området mengdetrening og automatisering.
Hjemmesiden vår inneholder mye kunnskap om lesing og hvordan bedre leseferdigheter. Etter hvert kommer mer om matematikk og andre fagområder. Vi har en fane på våre hjemmeside som heter «Tips». Her vil det gradvis komme tips som har som mål å fremme effektiv øving og læring, med eller uten Tempolexprogramvare!
Solid praktisk / pedagogisk kunnskap hos lærer øker sjansen for bedre og raskere kunnskapstilegnelse hos elevene. Vi har satt oss som mål å bidra til økte kunnskapsnivået hos lærere i forhold til innøving av grunnleggende ferdigheter og dermed bedre pedagogiske ferdigheter hos lærerne. For å nå målet har vi utviklet veiledere, fra det enkle til det avanserte. Vi tilbyr også kurs for å lære effektiv metodikk for å fremme automatisering.
Det påstås fra enkelte hold at private aktører ikke er troverdige kunnskapsformidlere i pedagogisk sammenheng, fordi virksomheten er profittbasert. «Det eneste målet er å tjene penger!» Om produkter og metoder som tilbys gir resultater er underordnet, hevdes det. Faktum er at private aktører må tilby metoder og lage produkter som er effektive. Ellers får de ikke solgt noe. Offentlige aktører kan fortsette å formidle kunnskap, lage produkter og komme med råd som ikke virker. De får sine overføringer, og de ansatte får sin lønn uansett, om det som postuleres virker eller ikke. Et overveidende sannsynlig faktum er at det produseres gode og mindre gode produkter og råd i begge leire. En og samme aktør kan også komme med både gode og mindre gode råd. Vi må sammen bestrebe oss på at summen av det vi presenterer gir bedre resultater for elevene.
Tempolex har to økonomiske hovedmålsettinger som berører kunden direkte:
Den økonomiske modellen, er en form for spleiselag! Et system som generer midler til videreutvikling!
1) Generere tilstrekkelig med økonomiske midler til utvikling av pedagogisk riktig programvare for effektiv kunnskapstilegnelse!
Tempolex startet med et ideelt utgangspunkt: Et ønske om å bidra med et effektivt hjelpemiddel for bedring av leseferdigheter. Det ble raskt tydelig at utvikling av god programvare krever økonomiske ressurser. Utviklingen av gode produkter, har så langt, først og fremst vært forhindret av økonomi, ikke kunnskap.
Den økonomiske modellen baserer seg på at overskuddet tilbakeføres til videreutviklingen av produktene. Overskuddet kommer ikke til uttrykk i årsregnskapet fordi pengene tilbakeføres kontinuerlig til produktutvikling og effektivisering av driften. De økonomiske marginene ved årsoppgjørene har frem til nå vært kritisk marginale. Noe mer midler må i fremtiden avsettes for å sikre en sunn, forsvarlig og langsiktig drift.
I og med at Tempolex ikke har tilstrekkelig økonomi, og det så langt ikke har vært mulig å skaffe økonomiske midler til å lage optimale programmer før programmene distribueres, har Tempolex valgt å selge programmene når de er tilstrekkelig gode til at relativt mange kan ha nytte av de. Dette salget generere økonomi som muliggjør videreutvikling av programmene, slik at de blir gradvis bedre. Dette er forøvrig en ikke uvanlig modell i dataverdnen.
De som kjøper et noe uferdig produkt, bidrar til videreutvikling, og de nyter godt av de gradvise forbedringene som presenteres i form av oppgraderinger. Slik sett er det snakk om en form for spleiselag som over tid gir bedre og mer effektive øvingsprogrammer for elevene. Uten en slik ordning ville det ikke blitt utviklet noe produkt. Med «Tempolex bedre lesing» har vi nådd et profesjonelt nivå. De andre programmene er mer umodne. Alle programmene har over tid gjennomgått en langsom forbedring. «Tempolex matematikk» står for tur for en noe større oppgradering.
2) Et system for prising som er rimelig rettferdig, og som er enkelt å administrere for begge parter!
Vi har lagt opp til et prissystem som vi oppfatter som rimelig rettferdig og som administrativt er billig å drifte. Noen av de store skolene påpeker at de synes leasingkostnadene er høye. Faktum er at tilgangen er langt billigere for de store skolene, dersom en legger til grunn kostnader per elev.
For alle skoler er det slik at det er relativt få elever som bruker programvaren. Erfaringsvis er det relativt sett færre elever som benytter programvaren på de store skolene. Slik sett vurderes det riktig at prisen er høyere per elev for de små skolene.
Her som i mange andre sammenhenger, 100 % rettferdig blir det ikke.